Polyklorerte bifenyler (PCB) 

Polyklorerte bifenyler (PCB) er en fellesbetegnelse for en gruppe klorerte organiske forbindelser som bl.a. er blitt brukt i isolasjonsoljer, varme- og overføringsmedier, hydrauliske oljer i elektrisk utstyr, i bygningsmaterialer som fugemasse, betong, isolerglasslim og i maling til skip og bygninger.

PCB fantes ikke på kloden for nitti år siden. I dag finner man spor av dette stoffet i jordsmonn og på havbunnen, i planter, i dyr og i mennesker over hele verden.

PCB er i sin naturlige form et oljelignende stoff med god isolasjonsevne, lang holdbarhet, lav brennbarhet
og god kjøleevne. PCB brytes langsomt ned, og har derfor meget lang oppholdstid i naturen.

Skadevirkninger

PCB er klassifisert som kreftfremkallende. PCB er lite nedbrytbart, og hopes opp i kroppen og kan overføres via morsmelk. Ulike PCB-forbindelser kan skade nervesystemet, og de er vist å ha negativ innvirkning på human læringsevne / utvikling. PCB kan gi lunge- og leverskader og er dessuten skadelig for immunforsvaret, noe som gjør dyr og mennesker mer mottagelige for infeksjoner og sykdommer. PCB er antatt hormonhermer ut fra dyreforsøk. PCB er akutt giftig for vannlevende organismer og kan påvirke reproduksjonsevnen hos pattedyr/mennesker.